HILDE ROGNSKOG
HVEM SKAL JEG KASTE TOMATER PÅ?
Klassekampen Torsdag 9. februar 2004
Demonstrasjonene i vestlige demo-kratier har utspilt sin rolle og det er tvilsomt om de har potensiale til å skape reelle forandringer i samfunnet. Deltakerne i en demonstrasjon har ikke reell makt slik de tilsynelatende tror de har. Som billedkunstner har jeg en aversjon mot store ansamlinger av en masse generelt sett og det er ikke fordi jeg lider av agorafobi.
En refleksjon omkring demonstrasjoner har oppstått fordi jeg i de senere år har fått en større bevissthet omkring globaliseringsspørsmål og er inter-essert i å undersøke demonstrasjoner og motstand som fenomen. Hvilke handlingsrom finnes for å oppnå forandring og hvordan uttrykkes dette i samfunnet?
EIENDOMSBEGJÆR
Klassekampen Lørdag 15. oktober 2005
I følge statistisk sentralbyrå eier i dag nesten åtte av ti husholdninger sin egen bolig. Bak dette faktum ligger det ikke bare økonomiske og sosiale endringer, men også en endring i vår bevissthet om hva det vil si å eie egen bolig. Det å besitte eiendom har til en hver tid vært forbundet med kapitalsterke aktører som bruker eiendom som kapitalforvaltning og investering for fremtiden med et enkelt forhold mellom innsats og avkastning.
I og med at så mange i dag velger å investere i egen bolig og at så mange tar del i akkumuleringen av kapital kan man si at boligspekulasjon er blitt demokratisert. Det skal være mulig for de fleste med en brukbar jobb å investere i sin egen bolig. Hvis ikke er du økonomisk ubemidlet, student eller dum.
HVEM BEGJÆRER BYEN?
Adressavisa 11. juli 2007
Norge har ikke tillit til byen. Den er farlig, tiltrekker seg sjarlataner og må holdes i sjakk. Men Trondheim vokser. Næringslivet ekspander og det er økt tilstrømning av innflyttere. Jordbruk og industri utfases til fordel for servicenæringer og informasjonsbedrifter.
Dette er bakteppet i en situasjon hvor Trondheim er en del av globaliseringen. Flere eiendomsaktører har interesse av og begjærer byen. Å bruke ordet begjær om investering i eiendom betyr at aktørene tar del i den nye økonomiens begjærsproduksjon. Begrepet er hentet fra Deleuze og Guattaris betraktninger om kapitalisme. Man kan hevde at begjær er knyttet til ønsket om å eie, men da forholder man seg bare til en liten del av begrepet.
HVA SKAL VI MED KUNSTNERPOLITIKKEN?
Art Scene Trondheim 28.04.2014
I de siste tjue årene har Norge og Europa gått gjennom store endringer. Klimautfordringer, globalisering, arbeidsinnvandring og EØS-tilpasning med tilhørende reformer innenfor stat, kommune, skole og universitet, nav og sykehus. Endringene har fått store innvirkninger på hverdagen til mange, og rammer også kunstner-politikken og billedkunstnerne.
Noen endringer kan bifalles eller applauderes, mens andre skulle en gjerne vært foruten. Det å stå midt oppi reformer med en følelse av at dette går helt galt av sted og at det vanskelig kan avverges, er utfordrende. Dette fordi endringene er vanskeligere å gripe tak i, og mer omfattende og ideologisk fundert enn vi har sett tidligere.
TANKEN SOM FABRIKK IDEER SOM PRODUKT
OG KUNSTERENS PROSESS
Fellessentralen, Kunstnernes Hus 1997
Mennesket simulerer maskiner, Maskiner simulerer mennesker. Hvis en tenker seg en fabrikk, består min tankeverden av deler som flyter rundt i fabrikklokalet som ideer, og som skal passe sammen til å danne produkter utstilt i et galleri. Metoden for å lage kunst blir da prosessen fra tankene i mitt hode dannes, til de føyes sammen slik at ferdige arbeider blir utført.
I am productive, Som aktiv kunstner er jeg skapende, men også en produsent av kunst. Denne boken handler i all hovedsak om prosessen for å skape kunst. I denne prosessen er det da blitt utviklet en metode for å sortere ut en tankeverden, og til et arbeid lages ferdig til å stilles ut i et galleri.