TANKEN SOM FABRIKK IDEER SOM PRODUKT

OG KUNSTERENS PROSESS

Fellessentralen, Kunstnernes Hus 1997

 

Mennesket simulerer maskiner, Maskiner simulerer mennesker.

 

Hvis en tenker seg en fabrikk, består min tankeverden av deler som flyter rundt i fabrikklokalet som ideer, og som skal passe sammen til å danne produkter utstilt i et galleri.

Metoden for å lage kunst blir da prosessen fra tankene i mitt hode dannes, til de føyes sammen slik at ferdige arbeider blir utført. 

 

I am productive, Som aktiv kunstner er jeg skapende, men også en produsent av kunst.  Denne boken handler i all hovedsak om prosessen for å skape kunst.

I denne prosessen er det da blitt utviklet en metode for å sortere ut en tankeverden, og til et arbeid lages ferdig til å stilles ut i et galleri.

 

For å finne en løsning på et kunstnerisk problem må man gå systematisk frem. Figur 1 viser skjematisk hvordan dette kan gjøres. Ikke minst er dette nødvendig i dag fordi kunsten har svært kort levetid. Det vil si omstillingen til den enkelte kunstner må skje raskt.

 

Jamfør Peter Hally som sier: Kunstnerens karriære varer en periode på kanskje fem år, før mediet oppsluker ham/henne, og den kritiske sansen forsvinner.

Figur 1

Figur 2

Figur 4.

Kunnskap og orienteringsevne omfatter alle tankevirksomhetene som må til for å få ført ideer eller ideskisser i gjennom, til kunstnerisk virksomhet eller eksistens.

 

Ideer eller ideskisser skal bli levert i riktig utførelse eller mengde til et bestemt tidspunkt klar til gjennomføring, der det blir fremlagt til diskusjon, intenst fokusert på (konsentrasjon) og utført til et bestemt arbeid , og etter utførelsen frigjort som et selvstendig arbeid eller lagt frem til videre diskusjon.

 

Hvert enkelt ledd i tankeprosessen kan deles opp i enkeltfunksjoner. Enhver funksjon kan uttrykkes ved et symbol som vist på illustrasjonene :1 til  9

 

Kunstnerisk virksomhet og frembringelse av kunst består generellt i å overføre en kunstnerisk prosess fra tanke og ide til ferdig utførelse. Oftest er oppgaven å ordne en uordnet haug av tanker, ideer, slik at de får et felles preg og kommer i "linje" for videre utførelse. 

 

Hvert enkelt tankearbeid må også kunne ta informasjon fra den lange prosessen og føre den til en posisjon for utførelse. Etter utførelsen eller konkretiseringen må en fri seg fra tanken og gå videre til neste prosess.

 

Man starter med en grov skisse av ideverdenen, analyserer den og plukker vekk unødige avsporinger og luker ut begrensninger. Man står da tilbake med grunnlaget for Kunstnerisk virksommhet.

 

Det neste trinnet blir å gå fra grunnprinsippene til en overført representasjon av ideverdenen som inneholder flere forslag og vendinger på tankene og løsninger på virksommheten.En objektiv vurdering av løsningene skulle da kunne vise hvilke tanker en bør kunne konsentrere seg om.

 

En metode for å vurdere de forskjellige løsninger er nytteverdi-analysen (Benefit, utility, worth analysis) Det er en annen enn Verdianalysen (Value analysis).

 

Mens den siste er en metode for klassisk skulpturtradisjon, går nytteverdianalysen ut på å bestemme en virksomhet som er et utrykk for brukbarheten av en tanke i forhold til en viss (verdi av) behovtilfredsstillelse.

 

Ut fra denne synsvinkelen gir man de forskjellige løsningsalternativene en dimensjonsløs  indeks. Dermed er det mulig ut fra de foreliggende alternativene å sammenfatte ganske komplekse tankeverdener og retninger med ulike dimensjoner som vektlegging, effekt av arbeid og pålitelighet.

Figur 3

Kunstnerens oppgave danner utgangspunkt for all innledende drøfting angående kunstnerens håndtering av tanken, inbefattet kunnskap og orienteringsevne som delsystemer i hele den kunstneriske tankeprosess.

Den avgjør også kunstnerens metode og dermed i stor utstrekning formen på kunstnerens tankeprosess. (Helhetlig kunstnerisk virksomhet) Figur 2.

 

Samtidlig avgjør kunstnerens oppgave hvilken form tankeprosessen får, og den har i sin tur innflytelse på valg av kunnskapstilførsel og grad av inspirasjon.

Figur 3.

TANKESYSTEMATIKK

 

Eksempelet er hentet fra min egen virksomhet. Prosessen fra tanke til ferdig arbeid er her delt inn i to avdelinger. Den første avdeling omhandler tankestrukturering og idearbeid, mens andre avdeling representerer utforming og konkretisering av objekt A.

 

I dette eksempelet er det valgt et objekt, men eksempelet kunne like gjerne omhandle Installasjon, Performance, eller andre typer utforminger, eller konkretiseringer av tanken.

 

Konkretiseringen av arbeidet, altså utførelsesdelen blir i dette eksemplet ikke utførlig gått inn på, fordi objektet som er valgt som eksempel ikke har et spesiellt omfattende gjennomføringsdel. Denne delen av prosessen øker med størrelsen eller kompleksiteten av gjennomføringsfasen. Konkretiseringen av arbeidet blir håndtert ved hjelp av symbolene i figur 4, som er den avsluttende delen konkretiseringsdelen. Hver fase i denne delen skal jeg komme tilbake til 

 

For å illustrere prosessen for tankestrukturering er tanken her representert ved hjelp av lapper på gj. snitt 8,7 x 9,5 cm. Hver representasjon av tanken er ikke en ferdig ide, men som det fremgår av ordet, kun representasjoner av tanker, i form av skisser, tegninger eller notater.

 

Det første ledd i struktureringen av tanken er å erkjenne  1 BUNKER-STADIET

En har et kaos av tanker som utgangspunkt. Dette innebærer en uordnet oppsamling av tanker hvor landskapet er uoversiktlig og vanskelig å gripe fatt i. 

 

Det neste stadiet er et ordnet 2 MAGASIN, tankene i en oversiktelig posisjon for videre bearbeiding og strukturering.  Dette er for at håndteringen i de neste trinnene skal bli lettere.

3 TRANSPORT innebærer at tankene flyter fra forskjellige grupperinger, og blir til deler av en helhet ved hjelp av  assosiasjoner eller disassosiasjoner. Det vil si at Transport består av to underavdelinger 3a AVGRENING og 3b SAMMEN-FØRING.

 

Transporten av tanker kan skje på to måter, enten ved hjelp av Avgrening hvor grupper av tanker fisjoneres til dissassosiasjoner, eller ved hjelp av sammenføring  tankegrupper blir fusjonert med en annen gruppe av tanker ved hjelp av assosiasjoner. Sagt med andre ord f.eks grupper av tanker som tidligere hørte sammen blir splittet og satt sammen med grupper av tanker i andre grupperinger.  

 

Ved hjelp av disse forflytningene eller transportene er vi inne i et stadie av tankestrukturering som benevnes som 4 ORDNE som innebærer å fokusere eller bringe tanken inn i et mønster som muliggjør videre diskusjon.

Når stadiet av ordne er unnagjort og vi får et bilde av de forskjellige undergruppene, blir hver enkelt gruppe av tanker bli tatt for seg etter tur.

 

Man  4a POSISJONSPRØVER, dvs at tankegruppen blit testet ut eller utsatt for et kritisk blikk, potensialet i tankegruppen undersøkes.

 

En annen innfallsvinkel er  4b VENDE/SVINGE/DREIE som innebærer at hver undergruppe av tanker blir i tur vurdert, snudd på og dreid på for å finne en riktig innfalsvinkel for videre undersøkelse. Enkelte tanker er mere fremtredende enn andre og disse blir plassert øverst innenfor hver gruppe.

 

Det avgjørende i denne prosessen er at enkelte grupper vil fremtre som mere interessante enn andre grupper å jobbe med, og vi har foretatt en 5 TILDELING som innebærer at en konsentrerer seg om en tankegruppe. Tanken har tatt form som en gruppe egnet for videre bearbeidelse.

 

Når en spesifikk gruppe av tanker blir fokusert på er det i de fleste tilfeller nødvendig med et stadie av 6 MATE INN. Tanker og inspirasjon fra forskjellige kilder eller tilleggskunnskap hentes inn.

 

7 POSISJONERING innebærer at gruppen av tanker etter en stund begynner å ta form, eller posisjonere seg for videre bearbeiding.Tanken blir diskutert og konkretisert , ved hjelp av underpunktet 7a SPENNE/ FIKSERE. Tanken blir intens fokusert på, for å komme frem til den optimale løsning, eller det motsatte kan skje en har et behov for å 7b LØSGJØRE seg til fordel for noe annet. Det gjør det i enkelte tilfeller mulig å se på tankegruppen med andre nye øyne.

                                                               

8 STØTE UT innebærer at prosessen er ved veis ende og en er klar til å konkretisere tanken i en tydelig/direkte ide som kom ut av denne tankegruppen. 

 

Det siste stadiet i tankeprosessen blir da  9 BEARBEIDING . Tanken kommer i et stadie av gjennomføring og konkretisering.

 

 

UTFØRELSESSYSTEMATIKK

 

Som nevnt skal jeg ikke gå så veldig mye inn på selve arbeidsprosessen i gjennomføringsfasen, men jeg skal ta for meg de viktigste hovedtrekkene fra ideen er klar til gjennomføring og frem til en utstillingssituasjon. Altså det jeg nå kommer inne på er utføreelsessystematikk. Se figur 5.

 

Det første leddet i gjennomføringsfasen er OPERASJON. Med operasjon forstås en forberedelse til utførelse, praktiske løsninger, valg av type kunstnerisk form/presentasjon, egenskap ved oppgaven, samt sammenstilling eller oppdeling av bestanddeler.

 

Dette plottes inn i en Prosjektbeskrivelsen bilde 5,  hvor alle leddene i prosessen blir delt opp, og viktige steg i prosessen blir plottet inn, slik som tidsfrister, materialer, bestanddeler osv. Prosjektet er blitt kalt Red Bullets, Lipstick Blues.

 

Med HÅNDTERING forstås en gjennomføringsfase og og utførelse i den bestemte form som er valgt. Inbefattet her er diskusjon og vurdering under veis i arbeidsprosessen.

I mitt eksempel Red Bullets Lipstick Blues, er det i denne fasen selve objektet blir laget. Jeg valgte å støpe en patron i rød farget voks. I dette prosjektet er det også inbefattet å lage en presentasjonsmonter, som jeg lagde i pleksiglass.

 

Med TRANSPORT forstås at kunsten blir flyttet til det aktuelle sted for presentasjon, her er det mest sansynlige flytting fra ateliér til galleri. Transport er ofte en vesentlig del av et prosjekt, og som i enkelte tilfeller blir lite tatt hensyn til. Det er viktig med tranbsport slik at gjenstanden ikke blir skadet. 

 

Med LAGRING forstås at kunsten blir satt i en posisjon for observasjon over et lengere tidsrom, og i en utførelse som innbyr til observasjon.

Her har objektet blitt satt opp på en vegg  på den før omtalte plexiglassplaten, i en høyde på ca 1,5 m fra gulvplan.

 

Med OPPHOLD forstås at kunsten blir holdt i en viss posisjon over lengere tid, fordi forholdene betinger en kommunikasjon med respektive omgivelser. Med andre ord  Venissage som et absolutt viktig stadie, hvor kunstnere seg imellom har mulighet til gjensidig observasjon og kommunikasjon med hverandre, og også inbefattet miljøer utenfor fagmiljøet.

 

Med KONTROLL forstås en undersøkelse av kvalitet, kvantitet, sammenheng eller andre egenskaper ved arbeidet, med andre ord Kunstkritikk.

 

SMALL NOTES

Figur 5.

SMALL NOTES

THOUGHT SYSTEM

© 2023 by SMALL BRAND. Proudly created with Wix.com