« Når Hilde Rognskog begir seg ut i dette uberegnelige landskapet knyttes flere til dels forlatte tråder sammen.
Det er en ting at myren i denne sammenhengen i første rekke fungerer som materiale. En annen er at hele prosjektet kombinerer en type ryddig konseptkunst som begynte å ta form ved diverse skrivebord i de første år etter millenniumskiftet (ofte tenkt og planert enn faktisk utført), med den mer tilfeldige sporproblematikk som utmerket 1980- tallets landscaping (oftere utført enn planert). Likevel er tilnærmingen alt for fysisk for det ene, og alt for gjennomtenkt for det andre. Myr er uansett et lite helvete å skulle bevege seg i, og uansett hvordan du håndterer oppsamlet torvmose i ettertid bærer det med seg noe vesentlig annet. »

Tommy Olsson