GENERATOR, ART IN PUBLIC SPACE

Owning, Yesss yess, yes (II) , 2007

OWNING YESSS YESS, YES (II) , 2007

13 Prospects, 23x32 cm

GENERATOR, KUNST I DET OFFENTLIGE ROM

15. mai – 21. september 2007

 

EIE, JA AHHH JA; JA.... (II)

 

OMSETNING AV NÆRINGSEIENDOM

 

De fleste større og mindre byer er i rask endring i dag. Dette skyldes en økt tilstrømning av innflyttere fra utkantstrøk til by­kjernen og et nærings og forret­ningsliv i sterk vekst. Omsetning av eien­dom er blitt en av de mest lukrative sysselsettingene man kan drive med, og er blitt en kilde til rikdom og økt for­tjeneste for finans­kapitalen.

 

Tradisjonelle industri-områder i bykjernen er i blitt privatisert og blir omgjort til lukrative boligkompleks for de vel­etablerte og penge­sterke forbrukerne. Samtidlig er foretnings-lokaler blitt sent­rert og flyttet til større komp­leks utenfor bykjernen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

               

 

  

 

 

Kilde: Dnb Nor Næringsmegling Kvartalsrapport 4. 2006

 

”Den profesjonaliserte eiendomsutviklingsbransjen krever en lagopp-stilling, strategisk bevissthet og kunnskap om byen som offentlig forvaltning har vanskelig for å stille opp med”

                     Karl Otto Ellefsen; Idealer i norsk bolig og byplanlegging de siste ti årene.

 

Eiendomsmarkedet er fortsatt lukrativt og forventes å være det fremover. Fra å være en handelsvare på lokalt nivå har eiendomsutvikling blitt internasjonal. Årsaken opphopning av kapital både internasjonalt og nasjonalt. Det søkes avkastning innenfor nye områder og med en større geografisk spreding. Det vil si at større fondsaktører med store porteføljer ser investeringspotensial også i Trondheim.  Dette er fond med høyere risikoprofil (kortere leiekontrakter), livselskaper og andre aktører. Disse arbeider spesifikt med fondsforvaltning og utvikling av eiendommer. 

 

STATISTIKKER

 

Statistikk over næringsaktø­rer i Trondheim fordelt etter antall kvadratmeter disse disponerer. Etter samtale med næringsmeglere mente disse at kommune og stat er de største aktørene i markedet for næringseiendom.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Dnb Nor Næringsmegling Kvartalsrapport 4. 2006

 

Det som imidlertid ikke kommer frem, er hvilke bygg disse faktisk disponerer og hvilke aktiviteter disse huser. I beregningene til næringsmeglerne inngår kommunale og statlige leie­bygg, undervisningsbygg som kommunale skoler og universitet. I tillegg til konge­boliger og andre kulturbygg.

 

 

 

 

 

               

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                               Kilde: Dnb Nor Næringsmegling Kvartalsrapport 4. 2006

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Årsrapport Statsbygg 2006 og Trondheim Eiendom 2005

 

Total omsetning av Næringseiendom i Norge:

2005 – 44 milliarder nkr.

2006 – 68 milliarder nkr.

 

Statistikken ovenfor viser aktører innenfor næringseiendom i Trondheim sortert ut i fra leieinntekter pr år. Hvis vi grupperer privat næringsbygg opp mot kommunale og statlige bygg vil vi få et annet bilde på situasjonen. Dette viser i hvilken stor grad utleie og omsetning av næringsbygg har betydning for finanskapitalen i Trondheim. 

BEGJÆRSINVESTERINGER

 

I Walter benjamins Pass-asjeverk fra 1930 tallet handler det om Paris materielle kultur i over-gangen til det 20. århundre. Benjamin så en av storby-ens nye karakteristikk i det materielles inntog i den menneskelige verden. Han iakttok en opphevelse av forskjellen mellom det organiske, menneskelige og det uorganiske, materielle. For Walter Benjamin er tingfetischismen i den moderne storby et resultat av den kapitalistiske markedsøkonomi.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Per Formo

 

I tradisjonen til, og i forlengelsen av Michael Foucaults samfunnsanalyser har også Deleuze og Guattari analysert moderniteten og overgangen til postmoderniteten som begjærsmaskiner som hele tiden tar nye utveier og fremtredelsesformer. Med Marx og psykoanalysen som bakteppe ser de på interaksjonen mellom menneske og maskin, samfunn og kapital, og deres innbyders strømmer og utvekslinger av begjærsmekanismer. Som Michael Foucault blir det viktig for Deleuze og Guattari å undersøke samfunnets kontroll og styringsmekanismer i forhold til individene. Det vil si at der det foregår en maktutøvelse finnes det også motstand. Ved å se på begjærsinvesteringene i samfunnet og hvordan motstand manifesterer seg, kan man analysere maktens virkemåte fordi makten trenger motstand for å fungere. Deres konklusjon er blant annet at maktforholdene har en ”relasjonell” karakter.

 

Det er med utgangspunkt i overordnede tanker om begjærsmaskiner jeg har undersøkt Trondheim som by. Dette med ett mål om at det finnes både de språklige og fysiske manifestasjoner av maktforholdene i byen. Også, og om mulig, se på om disse står i forhold til innbyggernes og brukernes opplevelse og forståelse av byen.

 

UTSTILLING

 

Utstillingen ble plassert sentralt i kjøpesentra og i gågata hvor folk i byen møtes. Den besto av en flyttbar stand inneholdende prospekter, plakater og tekster. Valg av sted baserte seg på tilgjengelighet og møtepunkter for innbyggerne i Trondheim. Ved å legge utstillingen til det offentlige rom ønsket jeg å leke med konvensjonelle salgsuttrykk som allerede eksisterer innenfor denne type arena. Utstillingen fremstår ved første øyekast som en prosjektlansering, som det jo også i en viss grad er. Imidlertid, etter hvert som man beveger seg inn i, og engasjerer seg i utstillingen vil det bli klart at dette er en kunstutstilling. Fordi jeg befinner meg i eiendomsutviklernes, og etter enkeltes mening varefetischismens univers, mener jeg at utstillingen innehar et snev av subversivitet som tiltaler meg. Ved hjelp av standen utførte jeg en spørreundersøkelse som i løpet av vinteren skal bli en rapport om næringsutvikling og overrekkes Trondheim Kommune. Under utstillingsperioden skrev jeg også en kronikk omhandlende næringsutvikling i Adressavisa.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  Foto: Per Formo

 

PROSPEKTER

 

Prospekter har den funksjonen at de skal vekke folks interesse for å kjøpe eller bytte bolig. I dag selger man ikke lenger bolig ut i fra funksjonalitet, kvadratmeter eller pris. Prospektene skal selge boligen som en livsstil. Derfor er det viktig at bildene i prospektet både er retusjert, stylet og fikset slik at de i mest mulig skal vekke folks begjær.

Når jeg har grepet tak i prospekter som en del av utstillingen er det med en hensikt å vekke de forbipas-serendes interesse for byen Trondheim.

Derfor omhandler pro-spektene et skjeft blikk på Trondheim som by. Bildene er hentet fra randsoner, ikke-steder og andre aspekter ved byen som fenomen. Dette er steder som ikke er ”realiserbare”, fordi de ikke er oms-ettelige, fordi det består av andre drømmer og forhåpn-inger knyttet til opplev-elser. Jeg ønsker at bildene har en utform-ing og språkdrakt som ikke beskriver det rent eiendomsmessige, men det som står igjen, drømmen og begjæret, det forbudte og det tilgjengelige. Både det forskjønnede og det heslige ved steder og ikke-eiendom. Tekstene i prospektene vil kun ha en assosiativ forbindelse med bildet og byen som forhåpentlig vis fungerer som en kontrast eller kommentar til byen som fenomen. Jeg ønsket å skape en stemning av forundring til de forbipasserende. Dette er også en poetisk hyllest til byen.

 

PLAKATER PÅ VEGG

 

Mål, visjoner og strategier er inkorporerte terminologier og strategiske verktøy som brukes for å snakke om utvikling i byene. En grunnleggende drivkraft og et målbart resultat av at man lykkes, er økt verdiskapning. Dette fordi verdiskapning er et gode som i vil gagne både innbyggerne og samfunnet. 

 

Det er også med begrunnelse i verdi-skapning for samfunnet at næringsutviklere interesserer seg for og prosjekterer nye bydeler. Dette med en forutsetning om at det lønner seg og at man kan tjene gode penger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Vegar Moen

 

Imidlertid ligger det en innebygd logikk og forutsetning til grunn for denne utvikling som kan betegnes som ”fortsatt økt vekst”. Det som er tankevekkende er at den økte veksten er basert på krefter som man i en globalisert verden har mindre kontroll over.  Man kan spørre seg om hva man sitter igjen med den dagen man opplever en økonomisk stagnasjon og når eiendomsutvikling ikke lønner seg lenger.

Jeg har plukket ut og kategorisert språket som eksiterer innefor det som man terminologisk kaller mål og visjoner innefor strategisk utvikling. Dette er en ordbruk som i utgangspunktet er hentet fra næringslivet men har også blitt adoptert innefor kommunal og offentlig virksomhet. Bruken av mål og visjoner innefor offentlig virksomhet er et tydelig eksempel på hvordan språket gestalter forandringen som har skjedd innen offentlig forvaltning de siste år; fra planlegging til ”Urban Governance”

 

De ordene jeg har plukket ut er de adjektiver og adverb som forekommer i henholdsvis offentlig og privat virksomhet når de skriver om mål og visjoner som man finner på hjemmesider og årsrapporter til eiendomsaktørene i Trondheim. Videre har jeg merket av de ordene som har et begjærspotensial i seg. Dette i motsetning til de ordene som er nøytrale.

 

Ordet begjær har iboende en dobbeltnatur som både kan vise til lyst og avstand, frykt og lengten, utilfredsstillelse og begrensning. Å begjære er å kreve og i kravet finnes også lysten. I tillegg til at begrepet alltid står i relasjon til et objekt, ligger det også en viljeshandling i ordet. Det er denne viljen og søken etter det andre jeg har forsøk å kartlegge.  Ved å telle antall ord med vilje og potens i seg, sett i forhold til nøytrale ord, har jeg finne frem til et utrykk for virksomhetens begjærspotensial i prosent. Denne vil etter min mening vise til en form for handlingsvilje og graden av ekspansiv utvikling som ligger latent i virksomhetenes handlingsrom og mandat.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

EIENDOMSAKTØR - MÅL OG VISJONER

 

Vår forretningsidé: Sammen skaper vi verdier!

NN prioriterer langsiktig verdiskaping for aksjonærene, og målet er at egenkapital- avkastning og aksjekursutvikling skal være konkurransedyktig i forhold til konsernets nordiske konkurrenter. NN vil skape verdier for aksjonærer, kunder, ansatte og andre interessenter gjennom å realisere identifiserte synergieffekter, skape nye løsninger i det fusjonerte konsernet og utnytte den mulighet for strategisk reposisjonering som fusjonen gir.

TRONDHEIM BY, BRUKERUNDERSØKELSE

 

En av de største utfordringene i byutvikling i dag er at den er mangfoldig, fragmentert og ikke lett å gripe i sin helhet. Dette gjelder i høy grad også for de menneskene som bor i, og bruker byen. I den fragmentariske by og den gode by snakker John Pløger om de nor­diske landenes boligpo­litikk som profylaktiske fornuft, lokal­samfunn og inkluderende fellesska­per. Med profy­laktisk fornuft menes ten­den­sen til å planlegge byen i et forebyggende og be­skyttende perspektiv. Her peker han på tre ty­pologier som relaterer til livet i byen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Vegar Moen

 

Det ene er det funksjonelle byliv som handler om barnefamilier, eldre og andre som i mindre grad er mobile, beboere som forholder seg til et tidsrasjonelt hverdagsliv eller hjemmearbeidende yrkesaktive. Disse søker løsninger som er arbeidsrelaterte, institusjonspreget, nærhet til lekekamerater eller fritidsaktiviteter.

Det andre er fellesskaps-skapere som viser til dem som er interessert i å skape trygge rammer og deltar i aktiviteter knyttet til et fellesskap. Dett er barnefamilier, eldre, ildsjeler, lokalpolitikere og mennesker i gettoer. Disse er engasjert i nærmiljøet, opptatt av fellesskap, tetthet og uformell sosial kontroll eller homogene livsformer.

 

Den tredje typologien er Urbanitet – som betegnes som Dionysos i byen. Dette kan være studenter, unge i karrierefasen, urbane enslige, urbane eldre som er ferdig med barn, livsstils eller karriereorienterte mennesker. Disse søker individuelle boliger med arkitektonisk utforming, kultur, kafeer,

konsum og vareverden, flørt og sex. Videre er dette mennesker som ønsker å leve anonymt og synes det er greit med svake sosiale bånd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Vegar Moen

 

De to første typologiene er velkjent og utprøvde tankeformer innefor forskning, bypolitikk og planlegging. Her peker Pløger på at den tredje gruppen, urbanister, er en lite undersøkt kategori og at det bør undersøkes hvem dette er i dag. Hvem prioriterer denne livsformen og hvorfor?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Per Formo

 

Jeg arbeidet med en spørreundersøkelse som hadde som hensikt å kartlegge by-brukernes interesse i, og forhold til byen. Et overordnet spørsmål er i hvor stor grad de identifiserer seg med og har en eierskap til Trondheim. Andre stikkord er bevegelser, nytelse, nærvær/fravær, flanørisk eller innlevelse som kartlegger det fenomenologiske ved byen. Andre spørsmål omhandler forskjellige måter å bruke byen på. Om de treffer venner hjemme eller på cafe, hvilken livsfase personene er i og hvor vidt personene ser på denne som stabil. Ett aspekt vil også være forhold til sikkerhet og trygghet. En annen del vil omhandle begreper som de forbinder med Trondheim i dag og hvordan de forestiller seg byen i fremtiden.

Fordi spørreundersøkelse ikke bare er et redskap for analyser og faktaopplysninger er de interessant også i forhold til en prosess av bevisstgjøring til respondenten. Ved å stille spørsmål omkring bruk av byen vil den som svarer bli mer bevisst sitt forhold til og bruk av den. Dette gagner spesielt den offentlige debatten om byutvikling.      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Vegar Moen

 

Resultatet av spørreundersøkelsen vil etter vært foreligge som en rapport som i siste instans overleveres til politikere og byplanleggere i Trondheim. Rapporten vil forhåpentlig vis si noe om utforming av byen og fremtidlige veivalg.

 

HVEM BEGJÆRER BYEN?

KRONIKK I ADRESSAVISEN 11. juli 2007

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norge har ikke tillit til byen. Den er farlig, tiltrekker seg sjarlataner og må holdes i sjakk. Men Trondheim vokser. Næringslivet ekspander og det er økt tilstrømning av innflyttere. Jordbruk og industri utfases til fordel for servicenæringer og informasjonsbedrifter.

Dette er bakteppet i en situasjon hvor Trondheim er en del av globaliseringen. Flere eiendomsaktører har interesse av og begjærer byen. Å bruke ordet begjær om investering i eiendom betyr at aktørene tar del i den nye økonomiens begjærsproduksjon. Begrepet er hentet fra Deleuze og Guattaris betraktninger om kapitalisme. Man kan hevde at begjær er knyttet til ønsket om å eie, men da forholder man seg bare til en liten del av begrepet. Definisjonen er basert på at det finnes en drivkraft i kapitalismen som kan kalles begjærsinvesteringer, og at disse kan identifiseres i språket.

I næringsplan for 2000-2010 i regi av ”Næringsforum Trondheim” beskrives en visjon om hvordan regionen skal skape ”lokomotiver” for økt vekst og verdiskapning. Mandatet er begrunnet med at Trondheim ligger 9% under landsgjennomsnittet i verdiskapning per sysselsatt. Det felles mål er å tiltrekke seg flere innbyggere, turister og kapital fra næringslivet. Byen skal bli en merkevare som posisjonerer seg i forhold til andre byer. På samme måte som andre produkter i merkevareindustrien, forflytter omsetningen av eiendommer seg fra en økonomi hvor man tilfredsstiller ett behov, til en økonomi hvor det skapes et behov. 

 

Globalisering fører til utbredelse av internasjonale ledelsesstrategier. Dette er språklige verktøy som adopteres innefor stadig flere samfunnsområder, også av kommunale planleggere. Ingen bedrift med respekt for seg selv har unngått planleggingsverktøyet SWOT. På norsk står akronymene for styrke og svakhet sett i forhold til muligheter og trusler i markedet. Det er et verktøy bedrifter kan ha stor nytte av, hvis det brukes riktig. Problemet er at verktøyet brukes ukritisk til å definere oppgaver hvor markedet er diffust eller ikke eksisterende. Det kan gå galt når det ikke finnes et økonomisk marked for parker.

 

Konsulentselskaper kurser ledere i hvordan mål, visjoner og strategier skal forankres i bedriften. Dette fungerer i en verden hvor profitt er styrende prinsipp, men ikke nødvendigvis i kommunal virksomhet. Hvordan kan kommunen konkurrere mot aktører som har som mål å øke profitten og være størst på markedet? Hva kan stilles opp mot et eiendomsbegjær som ønsker flest kvadratmeter kontorlokaler, mot en kommunes mål om å bli en grønn by og sikre boliger for vanskeligstilte? I mål og visjoner ligger det et handlingsrom som utrykker virksomhetenes vilje til utvikling og vekst. Når språket defineres på like premisser men ikke fungerer på samme nivå, er kommunen dømt til å tape.

Urban Governance er dagens utrykk i byplanlegging. Målet er et samspill mellom det offentlige og næringslivet. Det snakkes ikke om regulering men om prosjekter. Urbanitet er et gode og det bør legges til rette for gentrifisering. Det betyr at tidligere industriområder og dårlige vedlikeholdte bydeler befolkes av kulturarbeidere, kunstnere og små innovative bedrifter. Dette fordi leieprisene er lave. Byen revitaliseres og området befolkes gradvis av øvre middelklasse med hang til cafe latte. H&M flytter inn og prisene går opp. Eiendomsmarkedet får en blomstringstid og bydelen blir lik alle andre bydeler. Alle er fornøyde. Byen revitaliseres, næringslivet tjener penger og kunstnerne flytter ut.

 

Ett annet begrep er opplevelsesøkonomi. Oppmerksomheten flyttes fra produkt og service, til kundens opplevelse som verdi i seg selv. Det er en argumentasjon som det er lett å være enig i. Hvem kan si nei til den gode opplevelsen? Spørsmålet er om forestillingen om ”den gode opplevelsen” forveksles med forestillingen om ”den gode byen” Det smarte er at oppmerksomhet flyttes fra objektet for begjær, til begjæret som et mål i seg selv.

 

Fra å være en handelsvare på lokalt nivå har eiendomsutvikling blitt internasjonal. Årsaken er opphopning av kapital. Investorer søker avkastning med en større geografisk spreding. Dette har ført til en eiendomsutvikling bundet opp til finanskapitalen organisert i børsnoterte selskaper. De driver prosjektutvikling med høy faglig kvalitet og ikke minst, de har midler en kommune bare kan drømme om. Målet for aktørene er ofte havneområdene. Solsiden i Trondheim er ett godt eksempel. Men vent litt. Hvis man ser nøye etter proklameres den samme ideologien på to forskjellige arenaer samtidlig. Det samme konsulentselskapet er rådgivere til både næringslivet og kommunale etater. Vi får en ensretting av ideologi, målsetninger, strategier og tanker. Byene, kjøpesentrene og havnene blir like hverandre fordi de samme aktørene er involvert i prosjektene.

Verdiskapning er et gode som vil gagne både byen og innbyggerne. Dette er sammenfallende mål for både kommunen og næringslivet. Problemet er at den økte verdiskapningen er basert på krefter man i globaliseringen har mindre kontroll over.  Hvilket styringsprinsipp sitter man igjen med den dagen det oppstår økonomisk stagnasjon?

Man har observert salg av samme eiendom flere ganger uten verdiøkning mellom transaksjonene. Prisene stiger med høyere belåning. Fortjenesten forvitrer og noen vil til sitte igjen med regningen. Dette kan i beste fall kalles eksperimentering, i verste fall pyramidespill.

 

Offentlige etater i Trondheim konkurrerer med globale krefter, lokalt næringsliv, andre offentlige etater, andre byer og sin egen befolkning. Det innebærer at det utøves makt, og der det finnes makt finnes det også motstand. Det offentlige er ikke fritatt for maktutøvelse men begjærsinvesteringene ligger også i språket. Det gjelder å identifisere hvem som har definisjonsmakt. I dag er det næringsutviklerne. Disse er svært aktive friere. Kommunale etater prøver etter beste evne å flørte med, uten å miste dyden. Her ligger også gnistningene, en mer og mer utålmodig frier som bruker skitne knep for å få kommunale etater i seng.

 

Hilde Rognskog, hilde-r@online.no

Adressavisa©

 

 

 

 

 

GENERATOR var et temporært kunstprosjekt i Trondheim. Generator vil undersøke alternative strategier for kunst i offentlig rom som kan bringe andre typer kunst inn i denne sammenhengen. Hensikten er både å presentere kunst som utforsker sted, rom og kunstens forhold til samfunnet og publikum på en annen måte enn ‘tradisjonell’ utsmykking/kunst i offentlig rom, - og å bidra til en offentlig diskusjon omkring kunstens rolle og funksjon i samfunnet: hva ‘tjener’ den til, hva kan den brukes til, hvilke verdier representerer kunsten idag, hvilken nytte kan et samfunn ha av kunst i det offentlige rom, hvilken rolle spiller kunsten i forhold til demokrati og ytringsfrihet?

Generator starter den 9. juni 2007 en prosjektperiode på 3 ½ måned med kunst i offentlig rom i Trondheim. Prosjektet avsluttes 30. september 2007.

Kunstnere: Tadashi Kawamata (Tokyo), Katya Sander, (København/Berlin), Apolonija Sustersic (Ljubljana/Amsterdam), Marit Justine Haugen (Oslo), Vigdis Haugtrø og Jan de Gier (Trondheim), Tina Jonsbu (Oslo), Frøydis Lindén (Bergen), Hilde Rognskog (Oslo), New Meaning ved Hanin Al Khamisi, Seyed Zahir Naser, Gry O Ulrichsen og Seyed Jamil Naser (Trondheim).

 

 

 

 

 

Kommunal og offentlig: Offsettrykk 120x70, Hilde Rognskog 2007

NÆRINGSLIV: Offsettrykk 120x70, Hilde Rognskog 2007

© 2023 by SMALL BRAND. Proudly created with Wix.com